Tur til Cape Cod og omegn.

I regi av en liten kvinnelig convict ved navn Chantelle og Didrik dro vi, med et knippe internasjonale studenter, til Cape Cod den andre helgen etter at vi hadde flyttet inn i huset vårt. I følge lokalbefolkningen var det på høy tid å besøke denne delen av staten før godværet forsvant. I retrospekt viste det seg at det ikke egentlig var noe hastverk da sommeren ikke hadde tenkt å slippe taket før et lite stykke ut i oktober.

Cape Cod er en arm - formet peninsula som er notorisk berømt for å være et mekka for homofile om sommeren. Vi tok buss til Cape Cod på fredag og sov litt på et ganske fint hostel der. Neste dag gikk med på å reise med diverse båter til Nantucket og Martha's Vineyard.


Nantucket er en liten øy 50 km sør for Cape Cod, den er en turistattraksjon og feriekoloni. Om sommeren stiger innbyggertallet fra 10 - til 50 - tusen.


Vi observerer at om Bakklandet har vært en øy, har det sannsynligvis kommet til å vært Nantucket med sin brostein og bryggebaserte arkitektur. Vi trasket rundt i Nantucket hele dagen, og klarte å unngå å besøke hvalmuseumet, som for øvrig er et tilbakepeik på både Nantucket og Martha's Vineyard’s historie som sentre for hvalfart på nittenhundretallet.

Lørdagskvelden tilbrakte vi på et litt strengt, men ok hostel i Martha's Vineyard. På kvelden hev Petter seg rundt å leste genesis i det gamle testamentet for første gang og ble ikke imponert. Adam ble visstnok 930 år. Det har ikke face value engang.

Vi ble derimot meget imponert av stjernehimmelen som Martha's Vineyard hadde å by på. Det oppdaget vi på tur med resten av gruppen som var mer interessert i å ta gruppefoto, lyse hverandre i fleisen med lommelykt og skremme hverandre. Derfor ble det til at vi sakket ned og la oss midt i gangstien i en trekant med en av de andre i gruppen, Pat (en convict), og kikket opp på den store, skyfrie nattehimmelen.

Alt er mye større i Amerika, og det gjelder tydeligvis stjernebildene også. Karlsvogna, eller "The Big Dipper" som de kaller den over her er vannvittig mye større her enn hjemme. En halvtime med stjernetitting under disse forholdene var nok til å få oss svært eksistensialistiske.


Vi forklarte Pat med stor innlevelse at romvesner som observerer jorden med superavanserte teleskop akkurat nå, sannsynligvis bare ser vagt rødlige dinosaurer på grunn av tiden lyset bruker på å nå dem. Rødlige på grunn av Doppler effekten (http://en.wikipedia.org/wiki/Doppler_effect). Vi forble usikre på om dette rørte Pat på et dypt nivå.













Søndagen tilbringte vi på Chappaquiddick Island. Det er en pittliten øy på østsiden av Martha's Vineyard, og vi traverserte den ved hjelp av sykler som vi leide. De fikk vi over ved hjelp av en ferje som gikk en gang i kvarteret. Det var badevær og de fleste handlet deretter. Vi sov på båtturen tilbake til Bawstin.