Brenda

Den siste tiden har vi fått flere klager fra folket på altfor trege opium-leveranser. Siden folket er alt vi har og vi jo tross alt befinner oss i amerika, som hevder å være demokratiets hjemland, kommer vi her med en kort oppsummering av det viktigste fra vi landet og frem til student orientation week.

Huset vi har bodd i frem til nå tilhører tilhører Brenda Bemporad, en kvinnelig psykolog som også er en god kokk, hyggelig og snill og akkurat så gammel at hun kunne vært den en del eldre storesøstra til dine middelaldrende foreldre. Brenda har laget mat til oss kjørt oss på supermarkedet, og kommer stadig med både nyttige og unyttige, men velmenende tips. Rommet vi har bodd på tilhører hennes voksne sønn Adam, og på mange måter føler vi vel at vi fyller mer enn bare soverommet hans etter ham. Brenda har gjort mye for at vi fortsatt skal ha lyst til å bo hos henne, tilogmed tilbydt seg å kjøre oss til skolen når forelesningene begynner opp for fullt i neste uke. Bakgrunnen for dette er nok også litt fordi, man for å komme seg til BC er nødt til å gå en avstand som tilsvarer korsvika-ila, (eller tar 30-40min) bare for å komme seg til nærmeste T eller BC - shuttle som kan ta oss til campus. Dette tar altså både en del tid og krefter, og deres to små menn har gjort dette hver eneste dag og hver vei så langt i uka. Det er også mulig å ta tog til byen og så T ut igjen, men dette koster penger og tar dessuten enda mer tid bl.a fordi halvparten av Bostons T linjer er under fornying og dermed erstattet med buss ol.



Til tross for dette transportmessige handicappet har vi fått med oss både litt av hvert i Boston og omegn. Vi har blandt annet flakket rundt i byen med Remi og Andrew som vi møtte på off - campus housing office. Remi er fra Frankriket, det skjønner vi fordi han hopper over h'ene i ord med h'er, og sier h foran ord uten h. Andrew er fra England, det skjønner vi til dels på grunn av tennene og litt på grunn av at han går rundt å "reckon'er" ting. Vi har letet etter, og funnet, hus sammen med Andrew og Remi og vi skal flytte inn i den 1. september. På en av våre utflukter i Boston Common, en park midt i Boston, møtte vi denne lille kompisen som ikke hadde noe i mot å bli tatt bilde av:

flyplassmoro

Følg linken for mer.. :)

http://www.flickr.com/photos/didrik/sets/72157601640321132/show/

Begynnelsen

Etter å ha gått gjennom et halvår med forberedelser som bare kan beskrives som den byråkratiske ekvivalenten til tortur, stod dagen endelig for tur til å dra til Boston, MA, USA. Våre bestrebelser med å få alt på plass var enda ikke over når vi satte oss på flyet, men nå fikk det bare bære eller briste. Turen gikk via Bergen der vi fikk oss en liten svingom på stan med noen av våre nærmeste venner, samt lukte litt på vår gode og fantastisk talentfulle venn "Poor Felix" nyeste utkast til albumspor (sjekk ut http://www.myspace.com/poorfelixband, ep ute nå!), Island der vi brukte to timer på å speide etter vulkaner, geisirer, fagre kvinner og morsomme ord ( dette var det vi fant; snyrtingar-toaletter, karlar-menn, konur-kvinner. Det ble med morsomme ord der altså.. :)) og til slutt Boston der vi helt uten å ha noen klar avtale, eller å noensinne ha møtt personen før klarte å snuble over hun som skulle hente oss der sånn ca en halvtime etter tiden langs veien utenfor flyplassen.
Et eventyr var i gang..

Velkommen!

Ærede kvinner og menn, store og små, tanter og hybelkaniner!

Velkommen til vår ringe Blogg fra det store amerika. her kommer vi til å legge ut store og små historier, bilder og anekdoter slik at dere der ute kan få innblikk i den nye og forhåpentligvis innholdsrike verdenen vi nå skal få innsyn i.

kos dere! det har vi tenkt å gjøre ;)